Kines havanais

Hei! Mitt navn er Kine Rustand. Jeg er 22 år og går på Universitetet i Oslo. Jeg står bak "www.kineshavanais.com". Grunnen til at jeg lagde denne siden til å begynne med var et stadig større engasjement for rasen og at jeg hadde lyst til å dele bildene tok når jeg var på utstilling, slik at alle kunne få se, selv om de ikke var tilstede.

I det siste har det desverre blitt mindre fotografering på utstillinger, fordi jeg istedet har kunnet stille familiens bichon havanais hannhund Simba. Da vi fikk han, som min første og foreløpig eneste bichon havanais, var vi helt nye til rasen og visste absolutt ikke hva vi gikk til. Fra før av hadde vi hatt en schäfer tispe og senest en bichon frisé hannhund. Vi fikk virkelig satt oss selv på prøve, og jeg har i ettertid skjønt hvor altfor lite vi visste om rasen vi hadde fått i hus. Vi fikk riktignok med oss en perm fra oppdretter med skriverier om hvordan man skulle stelle en havanais, men det var den grunnleggende oppdragelsen vi ikke var gode nok på.

Simba kan derfor sies å være min øvingshund - desverre. Dette har resultert i at han ikke er spesielt glad i å bli pirket i ørene, klippe klør, bli børstet inni armhulene og han er særdeles sky for fremmede, både mennesker og dyr. Det skal sies at dette ikke er rasetypisk, men som følge av at han ikke fikk den opplæringen og de erfaringene han skulle fått fra han var valp. Allikevel; selvom han ikke var vant til å bli stelt slik en lang-pelset havanais blir (vi holdt han kort i pelsen fra vi fikk han), så fikk jeg, etter å ha dratt litt rundt på utstillinger, skikkelig lyst til å få han opp i full pels. Dét tok sin tid (ca. 2 år) og mye arbeid, men høsten 2009 kunne jeg endelig begynne å stille han på utstilling, da var han lang nok i pelsen. Selvom han var litt for stor (mao. tykk) og vi gikk rett ut med blå sløyfe, så var det jo ganske gøy! Pelsen var også lett å holde i stand når jeg børstet og stelte han regelmessig, og da fant han seg også i det. Nå er han blitt stilt totalt 6 ganger, og har fått et CK, et CERT, og en BIM-plassering. Det er utrolig gøy å stille hund, og ikke minst veldig viktig for de som driver med avl. Det er viktig å vite at hundene man avler på er rasetypiske.

Desverre har det seg slik at jeg nå har flyttet inn til Oslo på studenthybel, hvor jeg ikke er tillatt å ha hund, så etter mammas ønske er han nå klippet kort igjen, ettersom det er hun som nå må stelle han og børste pelsen.

Simba og jeg har gått hverdagslydighet/valpekurs og Freestylekurs med klikkertreningsmetoden, men vi kan ikke kalle oss profesjonelle i noen av grenene, akkurat. Det blir kun på hobbybasis, og nå står treningen relativt stille siden jeg kun ser Simba annenhver/tredjehver helg.

Simbas uvaner til side, han er verdens herligste lille havanais! <3